Vi som spør er to sykkelentusiaster og landeveissyklister. Vi er også arkitekter. På våre sykkelturer i regionen, tegner vi gjerne landskapsskisser. Transformatorstasjonene, eller «tårnkioskene» som de kalles på fagspråket, har fanget vår oppmerksomhet. Tårnene står spektakulært plassert i landskapet. De er en synlig og vakker del av vår enestående og bærekraftige elforsyning. Hvem som har designet dem, er ukjent for oss, men at de har en gjennomtenkt og rasjonell utforming er det ingen tvil om. I klimaet langs kysten trengte man en effektiv beskyttelse av el-anlegget, samtidig som ledningene på denne tiden var strukket i luften. Svaret ble «tårnkiosken» med sin høyreiste eleganse. Stasjonene rundt om i distriktet blir stadig faset ut og kablene lagt i bakken. Vi har lagt merke til at de første tårnene er i ferd med å forsvinne. Det synes vi er synd. Men det er heldigvis mange igjen! Og vi har tenkt på noen ideer til hva de kan brukes til i framtiden.
De står ofte på vakre steder med utsikt til havet, jordbruks- eller naturområder, og ikke minst våtmark med rikt fugleliv. En opplagt bruk er som utsiktstårn. De kan utstyres med trapp på utsiden eller innsiden. En fin tanke er også å installere en løfteplattform inni en stasjon, som dermed blir en universelt utformet utkikksplattform. Med en fastmontert kikkert på toppen, kan alle som vil, få et løft og orientere seg i landskapet.
Fuglekikkertårn er en annen god funksjon, hvor utsyn over landskapet kombineres med innvendige tablåer med lokale fuglearter. Én kan gjerne være utstyrt som en kiosk som selger is og kaffe på steder der det er en del folk som passer forbi enten i bil, til fots eller på sykkel. I noen tilfeller er tårnene plassert på steder med kulturminner eller krigsminner like ved. Stasjonene vil da være perfekt som minimuseer. Siden det alltid vil være strøm i nærheten, er ikke kraftkrevende aktiviteter som tørkerom for våte turister eller offentlig bad med badstue heller noe problem. Alle transformatorstasjoner kan allerede i dag utstyres med ladepunkt for el-sykkel og annet utstyr.
Det beste av alt, er at stasjonene kan fungere som overnattingsenheter for syklister. Selv om stasjonene er plassert i vakker natur, er det alltid en vei i nærheten. Folk i nærområdet som vil på sykkeltur i helgen og oppleve det vakre landskapet langs Jærstrendene, det kuperte Dalane eller det høyreiste Høg-Jæren, kan overnatte i et tårn og sykle videre neste dag. Stasjonene kan innredes til overnattingssted for to-fire personer over tre plan, med takterrasse på toppen! Det er mulig å begynne med én og la prosjektet utvikle seg over tid. Et nettverk av transformerte transformatorstasjoner, kan inngå i det europeiske sykkelrutenettet, Eurovelo 12, som passerer gjennom Sør–Rogaland i dag og vil som elegante peilemerker i landskapet bli en attraksjon i seg selv.
Så til praktiske spørsmål: Hvordan skal man betjene disse stasjonene? En applikasjon for smarttelefoner med informasjon om prosjektet, kart, historien bak elforsyningen i distriktet. Hvem skal så betale for det? Kan turistforeningen være en del av prosjektet? De lokale el-selskapene har lange tradisjoner for å bidra til en bærekraftig utvikling og har her en fantastisk mulighet for å vise seg fram sammen med lokalt næringsliv. Når vi skal transformere oss fra et bilbasert lykkeland til en klimanøytral realitet, er dette innspillet noe våre lokalpolitikere bør lytte ekstra godt til. Det er kommunene som eier el-selskapene og politikerne som styrer hva overskuddene skal gå til. I stedet for å bruke penger på å fjerne utrangerte «tårnkiosker» kan vi heller legge til litt mer, invitere med lokale bedrifter og la fellesskapet få glede av dem i mange tiår til.
Registrering av tårn langs kysten.
Alle tårn har nummer. Nr. 26 står det på døren av denne. Det et plassert vakkert i landskabet, med utsikt over markene og havet langt borte. Den har også et slags anneks og terasse.
Vi har vært på tur i helgen og sett på trafotårn. Dette er helt tomt og klargjort for rivning. Det er selvfølgelig synd. Vi tar kontakt med Jæren E-verk for å høre om de kan gi de unike modernistiske tårnene en sjanse til. Og vil gjerne høre fra andre interesserte. Det er stort potential i de gamle "tårnkioskene".
Vi har vært på sykkeltur og oppmålt trafotårn med laser, for å kunne lage nøyaktige arbeidstegninger.
Tur med reporter og fotograf Anders Minge som på vår opfordring er i gang med å lage en artikkel om transformatorstasjonene og deres fremtid. Vi fortalte om sykkelturer til verdens ende, om at Karl Emil har bodd mange steder på Jæren, og har fulgt trafotårnene fra hans egen hage. Om våre visjoner for transformasjon og hvordan tårnene kan bidra til å utvikle vandrer- og sykkelturisme på Jæren. Vi nådde også en 3D-scanning av et tårn med drone. Resultatet sees på animasjonen nedenfor. Reportasje om trafoleden kommer i Magasin i løpet av oktober.
Vi hadde befaring av tårn 108 i Klepp sammen med leder for den lokale ornitologforeningen, Steinar. Han viste oss at fjellvåk er en hyppig gjest i landskapet rundt Orrevatnet, som er et vigtig nasjonalt fugleområde. Det er ingen tvil om at tårnene som er plassert rundt Orrevatnet er perfekte som fuglekikkertårn eller utkikkspunkt for alle. En punktering førte til at vi ble kjent med flere fastboende i området på Reve og har fått bekreftet hvem som er eier av grunnen ved trafo 108. Ellers har vi fått informasjon om at tre tårn i Klepp står tomme og vil snarest finne ut hvilke disse er og hva slags kvaliteter de kan ha.
En iskold vintermorgen er vi på sykkeltur igen. Denne gang har vi planer om at finde flere trafotårn langs Horpestadvegen ved Mosvatnet. Her finder vi tre tårn, det ene uden dør. To andre ser ud til også at være ude af brug. Efterhånden kommer solen op over skyerne og varmer de kolde fingre. Der er fantastisk udsigt over havet og Mosvatnet. Det er helt klart i vejret når alt fugten i luften er frosset væk. Jeg når også en lille ekstra tur til Oltedal og finder trafoer ved Bjortjørne vatnet og Bråstein.
Denne helg har Anders Minge lavet en stor forsideartikkel i Stavanger Aftenblad om vores arbeide for at finde nye skæbner for tårnene i landskapet.
Wenche Rasmussen har delt hendes side med os. Hun har jagtet transformerstationer, eller strømhus, som hun kalder dem, i over 10 år. Fordi hun synes de er fascinerende. Se hendes billeder her: https://stroemhus.blogspot.com/
Gunhild Tverdal som er arkitekt i Trondheim har skrevet til os om en en Transformerstasjon på Stovegolvet. Det er anden type end dem der står på Jæren, men ikke desto mindre, et interessant projekt at sammenligne med og tage ved lære av. Den stod tom i nesten 50 år og skulle rives, men Gunhild synes det var veldig synd.
"Bygget var så spesielt og stod som ein veldig kontrast til det store, opne fjellandskapet. I tillegg ville det bli veldig dyrt for kraftlaget å rive sidan alle spor av den og måtte fraktast ned frå fjellet med helikopter. Så når eg sa at eg kunne bygge det om for same prisen var me i gong!
Bygginga vart gjennomført i samarbeid med Stord-Fitjar Turlag og SKL og no har turlaget teke over vedlikehaldet og drifta. Det fungerer som rasteplass og utsiktstårn og fleire har overnatta i det, mest på gøy, men eg kjenner og til ein anledning der det har fungert som nødbu ei vinternatt. Besøkstala og responsen har vore kjempegod, så eg trur absolutt de er på sporet av noko kult på Jæren! "
"...Her har Turlaget restaurert eit Tårn som er eit landemerke og verdt turen i seg sjølv."
ut.no
Lenke til Turistforningens sider her:
Stovegolvet på ut.no
Så er den første trafo foldet! Det er planen at folde flere traotårn, som en happening, for at gøre opmærksom på projektet. Og som en indledning til en workshop, hvor alle kan deltage. Vi har målt dem op og fundet ud af at de har forskellige proportioner. De vil, blandt andet, derfor være oplagte til forskellige formål. Denne trafo er trykt med Riso på Benjamin Hickethiers byværksted. Vi håber det kan blive til nogle flere.
Download brettemodel, printes på A3:
Byverksted med Riso på Studio17
Gennom Jan Windsholt i fylkeskommunen har vi fundet frem til Mikael Lye. Han fortæller at hans fars bror, i sine unge år jobbet med at bygge Trafostasjonerne på Jæren. 'Jeg spurte min far og fikk følgende anekdote knyttet til disse konstruksjonene':
"Min bror Rolf Lye var ansatt hos byggefirmaet Olav Line på Bryne, som hadde en fast gjeng som støpte alle disse trafostasjonene på Jæren etter krigen fra 1945 til utpå 70-tallet.
Gjengen ble fraktet ut til byggeplassene med bil og lastebil fra Bryne hver dag. Byggelederen het Ola, og var en stor skjørtejeger, og som derfor ofte fikk damebesøk på kiosketaket , i arbeidstiden, ute i bygda, mens resten av gjengen måtte ta røykepause. Gjengen hadde også en litt mindre begavet kar som hette Gabriel, og kjørte trillebåren. Han hadde den feilen at vis noen fortalte en stygg vits, slapp han trillebåren full av betong, og bare skoggerlo. Han lo så han datt av trilleplanken!"
'Vet ikke om dette kan være til hjelp, men muligens til inspirasjon da disse konstruksjonene på underfundig vis ser ut til å være knyttet til en lavere oktav av Eros.'
Vi er på jakt efter et billede til historien
Hvordan Lauvås & Grimsli bygde tårnkiosker på Riska.
Lauvås og Grimsli
Brit Sissel Todnem har delt artiklen fra Riska historie og museumslag sin årsbok.
"Artikkelen dere fikk tilsendt er faktisk en av mine favoritt artikler. Disse transformator kioskene har jo liksom bare vært der, er sted vi har lekt rundt og hatt pauser på trappene. Har liksom ikke tenkt at det var en lokal bedrift som satte de opp.
Riska historie- og museumslag har faktisk tilhold i LYSE sitt hus på Riska. Historielaget leier huset av kommunen som har overtatt huset. Fra tidligere tider var det vårt lokale E-verk som hadde tilhold her."
Vi tok ut fra Stavanger en lørdag morgen i begynnelsen av desember. Planen var å finne to tårnkiosker som vi har fått beskjed av Jæren E-verk at de skal fase ut til våren. Vi gjorde først et stopp ved en kunstutstilling like i nærheten av trafo 62 langs Borevegen. Deretter satte vi kursen sørover til Hålandsvegen sør for Varhaug. Vi fant trafo 1114 temmelig raskt og fikk gjort en registrering av bygget i landskapet. Lenger sør på Jæren fant vi tårnkiosk 31 som står i Havraskaret på Sirevåg og som skal tas ut av drift den også. Da vi kom til Sirevåg, viste det seg at denne stasjonen ligger midt i et byggefelt. To ganske like trafoer i helt forskjellige situasjoner. En god dag med fine kontraster, herlig.
Vi har holdt møte med Jæren Everk og fået at vide at følgende transformerstasjoner skal fases ut i 2020. Dette er en spændende mulighet, da mange av de ligger fint i landskapet og langs kysten. Men det haster, hvis vi skal nå at utvikle konkrete planer for at transformere dem, inden de rives.
Stasjoner som er under utfasing i 2020
Trafo 27, Bøe ved Fuglestadåna
Trafo 1, Hyllandsvegen
Trafo 31, Lunden, Havraskaret i Sirevåg
Trafo 1114 Auestad, Varhaug
Trafo 1127, Ualand
Vernete stasjoner
Lerbrekk (ikke i drift)
Obrestad (i drift)
Jærmuseet, Kvia (ikke i drift)
På Hå Kommunes Kulturminnevernplan ses blandt andet en rekke fredde tårnkiosker.
Fredde trafoer på Hå kommunes netside.
En idée er at utvikle tårnene som kunsttårne hvor lokale eller internasjonale kunstnere for mulighet for at utfolde sig. Tårnene vil alltid være åpne, men der kan arrangeres tilbakevendende events der iscenesetter tårnene og skaper oppmerksomhet omkring kunsten. Mange av tårnene står plassert i smukke landskaper, langs kysten, ved vann og i fjellet. Langs kysten løper vandreruter gjennom områder for fugle og naturinteresserede samt Nordsjøruta & Eurovelo for syklister. Kunsttårnene kan således skape synergi og få flere mennesker ut og oppleve kunsten / naturen. Det kan blive attraksjoner for både lokale og turister, hvis tårnene bliver spesielle og kunsten utfordrende. Hva betyr det at lave et tårn for kunst? Hvilke kunstformer skal det laves for? Hvilke kunstnere skal fylde rommet? Skal der være skiftende utstillinger eller blivende verker? Jeg begynte at undersøke trafotårne andre steder, og har funnet mange der er fascinerte av disse konstruksjoner, deres solitære enkelhet og eleganse. På Langeland i Danmark, har kommunen og el-selskabet arrangert en tilbakevendende festival hvor lokale kunstnere laver verker, der utstilles i de gamle trafotårne, som åpnes og iscenesettes med events, musik, sang og flag. Det er, så vidt jeg har fået at vide, et stort tilløpstykke. En form for kunst festival.
De Langelandske kunsttårne:
// De Langelandske Kunsttårne
// Kunsttårne på Langeland
// De 12 Kunsttårne
// Tårnsagerdag på DR
Vi tog på jakt efter den aller første trafo. Vi havde talt med Jæren Everk, og fået at vide at trafo nr. 1 skal rives i 2020.
Vi havde selvfølgelig planlagt en rute med flere interessante tårne. Et av dem er trafoen ved Jærmuseet. Vi ankom i fin eftermiddagssol og så en stæreflok flyve ret forbi tårnet.
Fremme ved trafo nr. 1. Vi rekker akkurat den siste eftermiddagssol. Tårnet ligger fint ved elven og er fint proportioneret. Vi møder tilfeldigvis Tore Arne på gården ved Ognaelva, mens vi går og beundrer hans tårnkiosk. Vi får os en snak. Folk kommer langveis fra for at laksefiske. Vi foreslår at utvikle en elvatrafo for laksefiske...
Besøk hos Trond Furenes, som har en tårnkiosk i hagen. Der står mange tårne i fjellet, ved gårde. Vi har plottet de fleste inn på kartet. Men da det er svært at legge kablene i bakken, bliver de nok stående lang tid ennu. På båtturen fra Hommersåk til Stavanger står også et par tårnkiosker ut til Uskasundet.
Så har vi hatt møte med Klepp Energi
De er veldig engagerte og positive til projektet. De har udgit en interessant bok om elverkets historie, med mange fine illustrationer af samfundet og den betydning udbyggingen av elnettet, med blandt andet tårnkioskerne, har haft.
Vi kiggede på kart og fandt et par tårnkiosker, som skal fases ut:
Trafo langs Horpestadveien
Ikke langt unna Orrevatnet & Horpestadvatnet ligger tårnkiosken med fin udsikt. Ideelt plassert med tanke på å oppleve Jæren til sykkel med direkte tilknytning til Nordsjøruten og Eurovelo 12. Det er en stor trafo med gode mål med tanke på ulike former for transformasjon.
Det er en fordel at:
Står på en bakke med utsikt over landskap og Orrevatnet i det fjerne.
Det er en fordel at:
Sykkeltur til et av kraftoverføringens historiske monumenter.
Dammen ved Storamos ble anlagt for å magasinere vann til Fotland kraftstasjon, som sto ferdig i 1915. Dammen er murt av store kilte steinblokker og er 140 meter lang. Stasjonen var i drift til 1972.
Storamos kulturminne på NVE sine sider.
Vi tar ut fra Stavanger på sykkel klokken 07.15 for å rekke fram til Varhaug i god tid til vår presentasjon av Trafoleden for ordførerne i Hå, Time, Klepp, Gjesdal og Sandnes under vårens siste møte i Jærrådet. I anledning av presentasjonen har vi laget denne plakaten, et diagram versjon 1.0 over vårt initiativ om å transformere tårnkiosker.
Jærrådet representerer alle kommunene på Jæren. De står allerede bak initiativ der skal utvikle friluft, turisme og lokale opplevelser på Jæren. Det blir veldig spennende. Vi gleder os!
Kom og vær med! Vi vil hermed gjerne invitere borgere i Stavanger til at delta i byggingen av en 8m høy «tårnkiosk». Tårnet er designet som en modulær struktur og vil blive bygget på ny flere plasser i Stavanger: På Tou, Nytorget ved Rogaland Kunstsenter og foran «Dokken». Hver plass vil en åpen gruppe deltagende male historier, abstraksjoner, og visjoner for tårnkioskenes transformasjon, på tårnet.
Til begivenheten vil vi fortelle og vise tegninger av våre visjoner for Trafoleden. En sykkel, vandre og opplevelsesrute av transformerte tårnkiosker langs Jærkysten. Vi vil oppfordre folk til at være med at utvikle ideer. Hvilke nye kreative og re-kreative bruksmuligheter kan vi sammen forestille os, for de utrangerte tårnkiosker der etterhånden bliver ut-fast?
Trafoleden prosjektet tar utgangspunkt i friluftslivet. Vi har syklet Jæren rundt og kartlagt kraftoverføringens histories fysiske manifestasjoner i tårnkioskerme. Vi vil gjerne fortsette kraftoverføringen ved at transformere disse monolitter i landskapet, til en rekke overnattinger, spiseplasser, utsiktstårn, klatretårn, reflektorium mv. der vil skape samlingssteder hvor syklister og gående kan oppleve naturen og det rike fugleliv langs Jærkysten.
Happeningen er en del av ”Byverksted på Skaus”. Et prosjekt der går ut på at vi sammen kan utvikle ideer der kan forme lokalsamfunnet, gjennom intervensjoner hvor folk bliver inviteret til at verre aktive medskapere av et åpent kunstverk, der utfolder sig over tid.
Vi vil være til stede alle dage, hverdager efter 16.00.
Så kom og få en hyggelig ettermiddag sammen i kreativt selskap. Alle er velkomne.
Vi gleder os til at se dere!
Det har været en fornøjelse at deltage som en del av Byverkstedet på Skaus kunstprosjektet.
Men vi er ikke ferdige endnu! Tårnbyggingen fortsetter. Vi har gjordt alt klar. Nu genstår kun de sidste beregningerne av konstruksjonen og avtaler for det videre forløb at falde på plass.
Vi kommer til at bygge og transformere tårnet flere weekender fremover. Kom og vær med. Ring til Rune på 480 88 843 og hør hvornår der er tårnbygging og kunstmaling.
Trafoleden begynte denne lørdag formiddagen turen i motvind til Sola og fortsatte sørover via Ølberg og Hellestø til Bore. Der møtte vi noen ivrige surfere som holder til på Boretunet og fikk en god kopp kaffe og en konstruktiv diskusjon. På veien videre oppdaget vi at det var skjedd et stort terrenginngrep ved Trafo nr 11 langs Horpestadveien. Der møtte vi en positiv grunneier som gjerne ville legge til rette for et trafoprosjekt. På veien til Bryne passerte vi en gruppe syklister som vi tenker å invitere med på tur ved en senere anledning. Trafoen uten dør lenger sør i Horpestadveien vil vi snart komme oss opp på taket av for å sjekke utsikten. På hjemturen rullet vi raskt i medvind i begynnende mørke.
Målet med søndagens sykkeltur var å snakke med grunneierne ved tre trafostasjoner i Klepp, fra Pollestad i sør til Nese i nord. Et pilotprosjekt med sikte på å transformere tre tårnkiosker til bruk for overnatting, opplevelser og lokal turisme tar form. Turen mellom de tre aktuelle trafoene førte oss inn på grusveier vi aldri før har syklet. Potensialet for å knytte sammen et nettverk av ombygde trafoer på Jæren via kjente og ukjent sykkelruter er enormt!
Vi har kartlagt ca. 50 trafotårn i landskabet. Her ses et lille udsnit. Klik på billederne for at se mere.
Tårnene har ulike kvaliteter. De fleste er plassert fine steder i landskapet, noen ved kysten, andre i fjellet. De har litt ulike dimensjoner, noen er en del høyere og andre noe breiere. Tårnene er nummerert med små skilt på døren. Vi vet ennå ikke hvilket system nummerene følger. Kanskje er det den rekkefølge de ble stilt opp.
Overnattingsenheter for syklister og vandrere. Selv om stasjonene er plassert i vakker natur, er det alltid en vei i nærheten. Folk i nærområdet som vil på sykkeltur i helgen og oppleve det vakre landskapet langs Jærstrendene, det kuperte Dalane eller det høyreiste Høg-Jæren, kan overnatte i et tårn og sykle videre neste dag.
Med utsikt over våtområder, fjell og hav. Anlagt til fugleinteresserte og andre. Veggene innvendig kan utsmykkes med fuglearter i nærområdet og informasjon om natur og landskap. Åpen for alle.
Enkelt plattform og tak med utsikt over landskapet. Kan kombineres med utsiktstårn.
Kiosk som selger is og kaffe på steder der det er en del folk som passerer forbi enten i bil, til fots eller på sykkel. Åpen i perioder.
Et sted hvor man sitter i ly og nyter medbragt mat samt utsikten. - Med scenisk ankomst-bro (boardwalk) langs stein-gjerde. Åpen for alle.
Med toalett, dusj, ladestasjon til el-sykkel. Åpen for alle.
Tårnene kan blive milepæler for vandrere på pilegrims-ruten og kan innrettes med soverom samt, enkelt høyloftet reflektorium. Dagslys fra oven, stilhett og lille vindu der innrammer en særlig utsikt over havet. Åpen for alle.
Forfattere, arkitekter, journalister, studenter og andre arbeidsnarkomaner som trenger å konsentrere seg om spesielle oppgaver kan booke et tårn med spektakulær utsikt, uendelig tilgang på strøm til pc–en, og lynraskt internett.
I forbindelse med bunkerne fra anden verdenskrig. Åpen for alle.
Ulike kunstnere kan inviteres til at lave en installasjon inne i en rekke tårn. Eventuelt noe som er hengt opp eller er spendt ut i det høye rom. Åpen for alle.
Alle transformatorstasjoner kan allerede i dag utstyres med lade-punkt for el-sykkel, mobil.
Vi har hatt dialog med mange ulike aktører på Jæren og håber at kunne etablere samarbeide med de:
Driver Ølberg camping, Friluftshuset på Orre og Friluftsfyret på Kvassheim blant annet. Kanskje er det på tide at de får Friluftstårnet på Reve, for eksempel. Høyaktuelt å være med mange ulike deler av prosjektet, alt fra løfteplattform med utkikkstårn til overnattingsenhet. Daglig leder Øystein Dahle framstår som en sykkelentusiast og vil med stor sannsynlighet tenne på ideen hvis man treffer han på rettet måten.
Har turisthytter ikke bare på fjellet, men også ved kysten eksempelvis på Utsira. Det er høyaktuelt å gå fra trafo til trafo, siden turistforeningen kanskje er mest kjent for å gå. Hele kysten fra Egersund til Tungenes fyr er fantastisk å vandre langs. Flere steder kan man koble seg til «trafoleden».
Eier mange av trafoene som er aktuelle å transformere.
Eier kanskje flere «tårnkiosker» enn Jæren E-verk og Dalane Energi, ellers kan man si omtrent det samme som for de andre. Felles er også at de ville ha tjent på alle vis med vise seg fra en ny side. De eier en rekke fine transformatorstasjoner som de helst vil rive så snart de får sjansen. Her må vi hjelpe dem å se hva de har!
Riksantikvaren har engasjert seg i industriarkitektur flere steder i landet, eksempelvis i Odda. Den ikoniske trafostasjonen fra Rogaland kan være en sak for nasjonalt eller lokalt bygningsvern.
Har lange tradisjoner for å tenke «utenfor boksen». Her kan de tenke inni boksen og være med å opprette mini-museum dedikert til bestemte tema, feks elektrisitetens historie.
Myndighetene har vernet kystlinjen. I tillegg er Jærstrendene landskapsvernområde. Det kan være aktuelt for myndighetene på ulike nivå å involvere seg i et slik prosjekt.
Kulturrådgiver Ragnhild Halle koordinerer arbeidet med å utvikle pilegrimsleden mellom Egersund og Stavanger. De er interessert i å finne enkle og billige overnattingssteder. Pilegrimer vil også ha behov for å lade mobiler, ta en dusj og tørke klær. Flere transformatorstasjoner langs kysten er ideelle til formålet.
Europeisk sykkelveinett med en rekke fasiliteter. Kanskje det finnes prosjektstøtte man søke om? Ruten går allerede langs «trafoleden» og de vil alltid være interessert i å løfte fram nye tilbud langs veien.
Nasjonal turistveg Jæren går forbi en rekke trafostasjoner som kan få nye offentlige funksjoner. Det finnes gulldass, men finnes det badstue på 6,5 meters høyde langs en nasjonal turistvei?
Det er mye historie og identitet knyttet til trafoene i Sør-Rogaland. Det finnes ikke denne type trafoer andre steder i landet. Det er egentlig bare i Sør-Rogaland man finner akkurat denne type tårnkiosk. Kiosken som står på fylkesgrensa i Gyadalen mellom Tonstad og Helleland er som en grensepåle langs veien.
Det er mye fugleliv mange av stedene tårnkioskene står, det vet vi. Noen tårn finnes, men en skulle tro at det ville vært fint med flere. Et artig fuglekikkertårn med en ny vri kan få flere til å bli interessert i å kikke på fugler.
Har alt å tjene på å involvere seg i en sak som løfter fram sykkel som et rekreasjonsverktøy. Ladepunkt på alle trafoer bør være en kampsak for sykkelforbundet!
Lokalt næringsliv kan bli invitert inn i spesifikke prosjekt, eksempelvis er den største produsenten av løfteplattform i Norge, TKS Heis, en solid jærsk bedrift.
Med siste valg ble miljøsaken for alvor en avgjørende sak, til de store partienes frustrasjon. Alle partier bør kunne se potensiale i å fronte en slik sak i mediene og i kommunestyrene når debatten om budsjettene til el-selskapene kommer opp.
Send kommentarer og ideer til os på mail eller skriv på facebooksiden